Tilbake til forsiden Hverdagslivet
Er plassen vi snakker om alt. Her er alle velkommen for å ta en prat.
 
 HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   RegistrerRegistrer 
 ProfilProfil   Private meldingerPrivate meldinger   Logg innLogg inn 




Rettigheter og støtteordninger for barn med ad/hd

 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Økonomi/rettigheter
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
veronica
Administrator


Registrert: 21.10.2005
Innlegg: 22073
Bosted: Bor i Hønefoss og er en 79 modell :)

InnleggSkrevet: on. sep. 16, 2009 18:17    Emne: Rettigheter og støtteordninger for barn med ad/hd Svar med sitat

Støtteordninger og rettigheter ved ADHD

Det å få meldingen fra BUP, lege eller lignende om at man har et barn med funksjonsnedsettelse, er for de fleste foreldre et sjokk. Det er like naturlig å reagere med avvisning og sorg – ”dette kan ikke stemme”, som det er å reagere med lettelse – ”endelig skjønner jeg hvorfor ting er som de er”.

Å ha et barn med ADHD krever ekstra innsats av foreldre og ekstra ressurser i skolesituasjonen. For å få hverdagen til å fungere for barnet og familien, kan man søke om ulike typer bistand.

Lov om sosiale tjenester omfatter ordninger som forvaltes av kommunene. Ved tildeling av støtteordninger skal det særlig legges vekt på hva bruker/familien mener man har behov for - jfr. § 8-4 og gjelder særlig tjenester etter § 4-2 som er bl.a.: avlastning, støtte-/fritidskontaktkontakt, omsorgslønn, hjemmehjelp.

Dersom søknaden avslås (som skjer i mange tilfeller) kan man anke og begrunne kravet ytterligere. Ofte fører dette fram. Ytterligere informasjon finnes på www.trygdedeetaten.no .

AVLASTNING/STØTTEKONTAKT

Man kan søke ulike typer avlastning. De vanligste er:

• Støttekontakt

Støttekontakt er ment for å dekke barnets behov for støtte for å være med på aktiviteter - alene med støttekontakten eller sammen med andre barn. Støttekontakten skal også bidra til å øke personens evne til å mestre hverdagen og styrke troen på seg selv. Det er vanlig at man får innvilget et visst antall timer pr måned eller en kveld pr uke - avhengig av hvor stort behovet er. Også voksne med diagnosen kan rett til støttekontakt.

• Fritidskontakt

Noen kommuner har også begrepet fritidskontakt. Dette dekker stort sett samme behovet som for støttekontakt men kan oftest være yngre personer som skal bistå vedkommende med å få en meningsfylt fritid og gjerne sosialt samvær med andre. Det innvilges også her et visst antall timer pr måned. I de kommunene som har fritidskontakt, kan man søke om både fritids- og støttekontakt uavhengig av hverandre.

• Avlastning

Avlastning ytes ved særlig tyngende omsorgsarbeid. Dette er ment for å dekke foreldrenes behov for avlastning. Ordningen er altså primært for foreldre, slik at disse skal ha tid til å ta seg av sine andre barn, pleie parforholdet eller "ta seg inn igjen". Det vanlige er at man får innvilget 1 helg pr måned, men mer kan innvilges hvis behovet er større.

Erfaring viser at det ofte er for høy terskel for foreldre for å be om avlastning – muligens fordi man er engstelig for at omgivelsene skal mene at man ikke ”klarer” foreldre-oppgaven. Glem dårlig samvittighet – det er til det beste for ADHD-barnet og familien for øvrig at foreldrene har overskudd til å ta seg av barnet også på sikt.

Støtte- og fritidskontakt samt avlastning søkes og innvilges uavhengig av hverandre - dvs. man kan få innvilget en eller alle ordningene.

ØKONOMI

Pga. den ekstra belastningen ved at barnet ødelegger eller mister ting og klær, ekstra slitasje ved vask av tøy, hjelp og tilrettelegging av foreldrene i hverdagen mv., kan man ha krav på følgende stønader:

• Hjelpestønad

Her er hjelpebehovet avgjørende for stønad – dvs. hvor mye hjelp barnet trenger ift. et friskt barn på samme alder. Ekstrabehovet skal være mer enn 2.5 timer pr uke. Ved større ekstrabehov enn 7.5 timer pr uke kan man få forhøyet hjelpestønad.

Ved vurdering av forhøyet hjelpestønad vektlegges: nedsettelse av fysisk og psykisk funksjonsevne, omfang av pleie og ettersyn, behovet for stimulering/trening/opplæring og i hvilken grad meromsorgen binder den som gir den.
Det er hensiktmessig å lage en ”døgnklokke” når man skal søke – dvs. gå gjennom dagen minutt for minutt og beskrive de ulike oppgavene og tidsfastsette dem.

Meromsorgsbehovet kan gjelde

pleie : hjelp ved spising, av- og påkledning eller daglig hygiene…. mv.

tilsyn : inne eller ute, dag eller natt, ikke slippe av syne, skader seg, stikker av, følge til kamerater/fritidsaktiviteter….mv.

stimulering/opplæring/trening : språktrening/stimulering, selvstendighetstrening, fysisk trening/aktivisering, motivering, tilrettelegging for læring….

medisinsk behandling : massasje, oljebad…..

spisesituasjonen : kosttilskudd/vitaminer, spesiell tilberedning/krav til ernæring, tilkrevende mating, hyppige måltider/behov for å spise mye, passe på at barnet ikke spiser mye eller feil mat

kontakt med hjelpeapparatet : egen kompetanseheving, informasjon til og opplæring av hjelpere, kontakt med lege/trygdekontor/PPT mv, deltagelse ansvarsgrupper, kontroller……

Hjelpestønadssatser er (pr mai 2004) trinn 1 – 4 pt . fra kr. 977 – kr 5 862 pr måned.

Hjelpestønad anvendes før kommunal omsorgslønn innvilges, og kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved utmåling av omsorgslønn.

• Grunnstønad

Denne er ment å gi økonomisk kompensasjon for nødvendige ekstrautgifter for skade eller ”lyte” og må vare minst 2 – 3 år. ADHD er i denne sammenheng en ”lyte”.

Grunnstønad kan dekke utgifter ifm. drift av tekniske hjelpemiddel, telefon , fordyret kosthold ved diett, slitasje på klær/sengetøy/ sko, strøm pga. ekstra vask av klær og sengetøy mv.
Nødvendige ekstrautgifter skal være minst kr. 523 pr mnd., og utgiftene må dokumenters eller sannsynliggjøres. Det kan også ytes høyere sats til hvert barn.

Grunnstønadssatser er trinn 1 - 6 pt. fra kr. 545 – kr. 2.729 pr måned.

Når man søker er det viktig å være ærlig mht. ekstrabelastningen man har ved å ha et barn med funksjonsnedsettelse og ikke "pynte på " virkeligheten for ikke å blottstille barnet. Det er svært ulik behandling fra kommune til kommune og også mellom de enkelte saksbehandlerne i kommunene. Mange får avslag i første runde. Da må man straks anke saken og eventuelt forsterke den, ved å begrunne nøyere for hvorfor man mener at man har rett på stønad.

Man skal også vær oppmerksom på at der man får hjelpestønad gruppe 3 eller høyere vil man ha rett til ekstra pensjonspoeng i Folketrygden.

Grunn- og hjelpestønad tas opp til ny behandling dersom det skjer vesentlige endringer. Forhøyet hjelpestønad revurderes alltid etter 3 år.

• Omsorgslønn

kan være aktuelt der en av foreldrene trapper ned på sin jobb eller velger å være hjemme for å ta seg av barnet. Bakgrunn for å få denne ytelsen er at man har "særlig tyngende omsorgsarbeide" - dvs. betydelig mer arbeid enn med et frisk barn på samme alder. Omsorgslønn er skattepliktig.

• Pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeide

Man kan få 3 pensjonspoeng pr år for ulønnet omsorgarbeide. Omfanget må være minst 22 timer pr uke eller man får det automatisk dersom man mottar hjelpestønads sats 3 eller 4.

• Omsorgspenger ved barns kroniske sykdom/funksjonshemming
Man har rett til 20 dager – aleneforeldre 40 dager som kan deles mellom foreldrene. Dette må forhåndsgodkjennes av Trygdekontoret og Trygdekontoret refunderer etter 10 dager og når barnet er over 12 år.

BARNEHAGESITUASJONEN

Dersom barnet har fått diagnosen ADHD allerede i barnehagen, kan det ha krav på ekstra oppfølging. Dette kan medføre at ekstra ressurser må tildeles, og er noe barnehagen kan søke om.

SKOLESITUASJONEN

SFO
Det kan være behov for ekstra resurser på SFO. Disse kan brukes til å hjelpe barnet til å finne seg til rette samt å bistå ved lekselesning, slik at foreldrene slipper å mase med dette hjemme.

SKOLEN

• Ekstra støtte

De fleste ADHD-barn har behov for støtte (ekstra ressurser) og spesiell tilrettelegging i
skolesituasjonen. Det er viktig at støtten spesialtilpasses til det enkelte barns behov.

Man kan søke assistent- og/eller spesialpedagog timer, dvs. ekstra støtte til undervisningen for barnet alene eller disse ressursene deles med andre barn med tilsvarende behov. Foreldrene bør påvirke til at ressursene brukes der barnet har mest behov - dvs. ofte i ustrukturerte situasjoner som gymtimer, skifting i garderoben, friminuttene el. eller kun til faglig opplæring som lesning, matte mv. dersom dette er behovet.

Det kan tenkes at spesialpedagogen skal brukes til de faglige tingene, mens assistenten skal dekke opp barnets behov for trygghet og skjerming i ustrukturerte og utrygge situasjoner.

Godt samarbeide mellom skole og hjem er en forutsetning for å få tilrettelagt god undervisningen for barnet, og det er lovbestemt at foreldrene skal ha sterk medbestemmelsesrett.

Det er viktig å velge støttepersoner som trives med ustrukturerte og spennende barn.

• IOP (individuell opplæringsplan)

Dette skal utarbeides for alle barn med funksjonsnedsettelse. Planen skal settes opp med konkrete mål for neste halvår og måles etter halvårets slutt.

Målet kan eksempelvis være å lære bokstavene fra a - f både store og små, eller 4 og 5 "gang'ern" eller andre helt konkrete mål. Erfaringsmessig er de IOP'ene som oppsettes for lite detaljerte/konkrete, slik at det er vanskelig å måle om barnet har oppnådd det man ville.

• Ekstra skolebøker

ADHD-barn har ofte behov for 2 sett skolebøker for å kune gjøre lekser - dvs. ett fast sett liggende hjemme. For mye mas om å huske bøker kan virke negativt inn på barnet, så eget skolesett hjemme er oftest det greieste.

• Plassering i klasserommet

kan være avgjørende for om ADHD-barnet klarer å følge med eller ikke. Ofte er plass bakerst, vekk fra vask eller vindu lurt, men enkelte barn fungerer bedre når de sitter nær lærer og kan ha nær kontakt med vedkommende (klapp på skulderen når noe er ok, tydelig ansiktmimikk mv.).

• PC med skriver

De fleste ADHD-barn har problemer med motorikken og følgelig skrivevansker. Enkelte har også lesevansker eller dysleksi i tillegg til ADHD. Det er hensiktsmessig å benytte PC så tidlig som mulig - før barnet får følelsen av å mislykkes og før det blir hengende for langt etter. PC innvilges av hjelpemiddelsentralen og søkes om via PPT.

• Drosje

Enkelte ADHD-barn har behov for drosje til og fra skolen. Man vil ofte få faste sjåfører, slik at barnet kjenner vedkommende og kan kjenne seg trygg.

Link til fargeillustrasjonen ”Opplæringsloven”

MEDISINERING / ASSISTANSE FRA LEGE

De aller fleste AHHD-barn er helt avhengige av medisiner for å kunne fungere i hverdagen. Mange foreldre gruer seg for å gi barnet medisiner - mye pga. negativ omtale av medisinene i media. Sentralstimulerende medisiner er like viktig for et ADHD barn som rullestol eller krykker for en som er bevegelseshemmet ……eller som insulin for en som har sukkersyke.

Riktig medisinering er oftest en forutsetning for at barnet skal kunne fungere i skolen og i sosiale sammenhenger - og kan være avgjørende for om familien til barnet er i stand til å ”overleve” som familie.

Det er hensiktsmessig å finne en lege som har erfaring med ADHD barn og som også kan svare på spørsmål i tillegg til å foreskrive medisin.

PSYKIATRISK HJELP

Enkelte ADHD barn har tilleggsproblematikk eller har vært utsatt for så mange vonde opplevelser at psykiatrisk hjelp kan være nødvendig for at barnet skal finne seg til rette. Noen har svært tung pubertetsperiode. Psykiatrisk hjelp må vanligvis rekvireres av lege eller PPT.


FAGLIG ASSISTANSE / KUNNSKAPSBYGGING

• Litteratur om ADHD

Kunnskap er makt, sier et gammelt ordspråk. Detter også riktig i ADHD sammenheng. Jo mer man vet om diagnosen, jo sterkere står man.

Bibliotekene har bøker om ADHD. Vi har kjøpe inn flere bøker om ADHD som administreres av Deichmanske Bibliotek i Oslo. Disse kan lånes også om man bor i andre kommuner. Henvendelse for bestilling kan eventuelt skje på: www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no.

• Støtte fra ADHD foreningen

ADHD-foreningen har flere likemenn som kan kontaktes. Navn og telefonnr. til likemenn står i ”Stå På” eller på våre nettsider: www.adhd-oslo.no eller www.adhd-akershus.no.

ADHD-foreningen forsøker å veilede foreldre så langt man har ressurser. Imidlertid består foreningen av frivillige (stor sett foreldre som selv har ADHD barn) og som er i full jobb, slik at veiledning oftest må foregå utenom arbeidstid.

• Samtalegrupper

Det er en fordel å være medlem av en samtalegruppe for å treffe andre i samme situasjon som lettere skjønner hvilke utfordringer man har i dagliglivet. Det er opprettet ca. 20 samtalegrupper i Oslo og Akershus, som fungerer som selvstendige grupper. Gruppene er sammensatt geografisk basis og man forsøker å samle foreldre som har barn i tilnærmelsesvis samme alder. Man treffes stort sett hjemme hos hverandre med faste intervaller eller låner lokaler på skoler eller lignende. Intervallene er oftest hver 4 - 6 uker mellom hvert møte, men varierer mellom de ulike gruppene ut fra behov. Det er en fordel om en i gruppen tar ansvaret for møteinnkalling (eller dato for neste møtet bestemmes på første møte), slik at dette ikke glir ut. ADHD foreningen kan eventuelt være tiltede på første møtet eller senere ved behov.

INDIVIDUELL PLAN / HABILITERINGSPLAN

Alle som har behov for langvarige og koordinerende tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. For å utarbeide en god plan er man avhengig av at bruker ønsker en slik plan og medvirker underveis. For umyndige barn vil foreldre på dere vegne kunne kreve at individuell plan oppsettes. Imidlertid er det en fordel om større barn selv er med å påvirke utformingen av planen, da det er deres ønsker for fremtiden som skal avspeiles i en plan. Individuell plan skal ikke utarbeides uten brukerens samtykke, med mindre man er under tvunget psykisk helsevern. Tjenesteapparatet skal legge til rette for aktiv medvirkning.

Retten til individuell plan er hjemlet i helselovgivningen, men skal omfatte alle de områder man mottar tjenester fra. Planen skal omfatte alle mål og alle tjenester vedkommende har behov for.

HENSIKTEN MED EN INDIVIDUELL PLAN

Hensikten med individuell plan er å sikre at brukeren og fagpersonellet samarbeider mot de samme målene. Disse målene skal gi uttrykk for hva brukeren mener er viktigst for seg og sin livskvalitet, innenfor gjeldende sosiale, juridiske og økonomiske rammer. Selve arbeidet med en individuell plan innledes derfor med avklaring av målene. Dette skjer i samråde mellom brukeren og koordinatoren. Deretter finner man relevante tiltak som skal lede mot målene.

En individuell plan skal bidra til å gi brukeren trygghet og forutsigbarhet. Den skal definere hva brukeren selv har ansvaret for og hva andre har ansvaret for og skal sikre at tiltakene henger sammen samt sikre at det er samarbeid mellom ulike fagpersoner, brukeren og dennes familie.

Individuell plan er en overordnet plan og eventuelle andre planer som f. eks. individuell
opplæringsplan må koordineres med denne.


Hva skal planen omfatte

Planen bør vise hva som er vesentlig for brukeren og dennes livskvalitet – alle tiltak som skal til for å realisere dette så langt det er mulig og hvem som har ansvaret for tiltakene. Tiltak kan være helsetjenester, tekniske hjelpemidler, praktisk tilrettelegging, sosialtjenester, støttekontakt, ulike stønader, opplæring, attføring mv. Når barn har behov for sammensatte tjenester, vil planen også kunne omfatte tjenester til familien.

Initiativet til planen kan komme fra brukeren eller dennes familie men det er tjenesteapparatet som har hovedansvaret for at planarbeidet kommer i gang.

Koordinator skal sørge for at bruker får den informasjonen man trenger og kan ved behov trekke inn andre fagpersoner for å finne frem til nødvendige tiltak som skal til for at bruker kan nå sine mål. Koordinator skal informere bruker om mulige tiltak og resurser kommunen har og skal sammen med bruker sørge for at det blir god fremdrift i planprosessen

Brukers oppgave er å gi uttrykk for hva som er viktig for seg og sin livskvalitet samt å være med og vurdere mulige tiltak sammen med koordinator og eventuelle andre fagpersoner. Dersom det skulle oppstå uenighet mellom bruker og en fagperson om hvordan en situasjon skal oppfattes, kan man få dette vurdert av en annen fagperson. Ved tildeling av tjenester er det viktig at reglene for enkeltvedtak følges.

Dersom bruker synes det er vanskelig å møte tjenesteapparatet alene, har man rett til å ha med en rådgiver eller likemann i arbeidet med planen.

Den individuelle planen gir ikke brukeren større rett til tjenester men den er et viktig grunnlagsdokument som kan bidra til at de tjenestene man får er riktige for brukeren og dennes livskvalitet og at man får et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud.

Taushetsplikt og klagerett
Alle personopplysninger er underlagt taushetsplikt. Bruker må gi samtykk til å utveksle opplysninger som er nødvendige for å utarbeide en individuell plan. Før man gir samtykke må man få informasjon om hvilke opplysninger som skal kunne utveksles, hvem som skal få opplysningene og eventuelle konsekvenser dette kan ha.

Bruker kan klage dersom man mener man har rett til individuell plan og ikke får det, dersom planen er mangelfull, dersom bruker ikke får delta skikkelig i planarbeidet, dersom tjenesteapparatet ikke legger til rette for brukers deltagelse eller på annen måte viser manglende vilje til samarbeide. Klagen sendes evt. videre til fylkesmannen.

Mer informasjon om individuell plan kan fåes på:

http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/individuell_plan___veileder_29619
_________________



Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
Vis innlegg fra:   
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Økonomi/rettigheter Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 2 timer
Side 1 av 1

 

Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


Powered by phpBB © 2001, 2005 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no