Tilbake til forsiden Hverdagslivet
Er plassen vi snakker om alt. Her er alle velkommen for å ta en prat.
 
 HjelpHjelp   SøkSøk   MedlemslisteMedlemsliste   GrupperGrupper   RegistrerRegistrer 
 ProfilProfil   Private meldingerPrivate meldinger   Logg innLogg inn 




Forklaring fra ei med AD/HD

 
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Sykdom og Plager
Les forrige tråd :: Les neste tråd  
Forfatter Beskjed
veronica
Administrator


Registrert: 21.10.2005
Innlegg: 22073
Bosted: Bor i Hønefoss og er en 79 modell :)

InnleggSkrevet: lø. des. 06, 2008 01:27    Emne: Forklaring fra ei med AD/HD Svar med sitat

hjelp meg og forstå en med ADHD, sett en beskrivelse på hvordan du føler det inn i kroppe din...?Uroen føles som:
Hvis du er spent eller gleder deg eller gruer deg eller er nervøs for noe. Den sitringen du føler i kroppen, fysisk. Hvis du er redd eller engster deg, den uroen som du kjenner da. Hvis du er sint, så sint at du skjelver, den overveldende følelsen du får. Det sitter inni kroppen, som en uro, en angst, en motor som freser.

Når du spiller musikk, hvis du bare "må" trampe takten - SÅNN, bare at det er ikke noe musikk som høres, men en slags uhørbar bakgrunnsmusikk følger meg hele tiden, litt sånn kjapp trancemusikk, kan du tenke deg, og det er som om hjerteslagene mine og pulsen min setter an takten. Hele kroppen pulserer nesten. Kjenner det fyker blod igjennom blodårene mine, som et adrenalinrush.. *vooosh vooosh* og så har jeg samtidig denne bakgrunnsmusikken jeg bare MÅ følge takten til.

Og så går det ikke an å sitte stille. Det bare GÅR ikke. Det går automatisk, en finger, en fot, kanskje bare å stramme lårmusklene... NOE må beveges på, å sitte stille blir som å riste på en brusflaske... jo lenger du rister, jo verre blir brusingen. Da hender det at jeg må "shake av meg" uroen. Særlig hvis uroen setter samtidig som en angstklump i magen. Da hopper jeg opp og ned 20-30 ganger, for å roe kroppen.

Holde roen?:
Det finnes triks. Som å hoppe opp og ned, for å få ut "toppen" av uroen. Som voksen er man stort sett ikke fullt så urolig som barn, da er det enklere å kontrollere. Jeg bruker aromaterapi når jeg blir sånn kjempeurolig. Lavendel, rosengeranium og petitgrain. Tenner lys, røkelse og så drikker jeg en kopp med varm drikke, helst noe så gammeldags som varm melk med honning i. Eller et glass rødvin. (Men det er jo ikke bra i lengden.. og ikke særlig bra for barn.. ) Det er kriseløsningene mine. Er det bare sånn halvveis ille, tar jeg bare en ekstra pille, da pleier det å bli bedre.


Konsentrasjon:
Umedisinert følger jeg med på 20 ting på en gang. Men bare halvveis. Dataen og TV, sender melding samtidig som jeg snakker med en i samme rom som meg, planlegger hva jeg skal ha på meg i morgen, tenker at jeg skal gå og sette på en klesvask.. snart... (Snart, liksom.. farlig ord! Typisk ADHD. Snart. Skal bare!!!!)... og alt blir egentlig bare et eneste stor kaos, bare masse surr og jeg ender opp med å kanskje fullføre en av tingene jeg skulle ha gjort. Medisinert så klarer jeg å gjøre en ting om gangen og å fullføre den før jeg går videre. Men da klarer jeg ikke følge med på fler enn 3-4 ting samtidig. (Jeg var kjent i klassen for å klare å sitte å skravle med venninna mi, tegne og så samtidig klarte jeg å svare korrekt på spørsmålene fra læreren...)

For å klare å konsentrere meg om EN viktig ting over lengre tid:
Enten så må jeg like det veldig godt. Det må interessere meg veldig, da går det som regel greit. (Har dessuten trekk av Aspergers syndrom, så jeg har lett for å finne meg ting jeg interesserer meg spesielt i, slik som f.eks. data.) Kjører jeg bil så skrur jeg radioen opp på full guffe - da bruker jeg "vimse-delen" av hjernen, som vanligvis flyr rundt og ser på alt annet, til å høre på musikk, mens jeg kan bruke den våkne delen til å følge med. (Alternativet er å la tankene vimse rundt; "Hun hadde kule klær," "Å, se på det fine treet der," "Tror jeg kjenner ham," "Hvorfor har de malt det huset rødt" osv osv...) På skolen tegnet jeg samtidig som jeg hørte på, nå har jeg begynt å ta notater i stedet for. Leser dem aldri igjen, men å skrive samtidig som jeg hører, gjør at jeg får brukt mer av energien og "suget" etter å følge med på noe annet, og dermed klarer jeg å følge bedre med på det jeg faktisk SKAL følge med på....

For å hvile i våken tilstand:
Igjen, noe jeg liker. Jeg sitter gjerne foran dataen, da bruker jeg fokuset på skjermen og energien på å skrive, så da får resten av kroppen hvilt.

Hvordan føles det da?
For min del, slik jeg kan forklare det:
Drikk 5-6 kopper kaffe. Tenk på noe du blir litt stressa over - noe du skulle ha gjort eller gleder eller gruer deg til, noe som gjør deg litt urolig.

F.eks. at du sitter i kø på motorveien, du skal i foreldremøte på skolen, det er første gang du møter de andre foreldrene og du skal fortelle om barnet ditt som har ADHD. Du har ikke spist så mye i dag heller. Og så står du helt bom fast i trafikken. Du har ikke sjanse til å komme deg dit og de blir skikkelig sinte på deg hvis du ikke kommer. Adrenalinet pumper igjennom kroppen og du blir frustrert og fortvilet. Og du bare sitter der og ser at alt står helt stille, du er låst fast.

Så kan du forestille deg at du har 15 cdspillere i rommet. Alle spiller forskjellige lyder; noen spiller samtaler, andre spiller trafikklyder og musikk. Du får ikke dempet lydene, men du vil gjerne følge med på alt sammen.

Så skal du prøve å konsentrere deg om noe. Noen gir deg en veibeskrivelse, muntlig: "Du kommer opp denne veien... HVA SØREN SKAL JEG SI NÅR JEG KOMMER?... og så tar du til venstre ved det r...... FAEN, NÅ TROR ALLE AT JEG IKKE KLARER Å HOLDE AVTALER ELLER NOENTING.... nå burde du være ved..... JEG GLEMTE Å HENGE OPP TØYET HJEMME.. MÅ JEG HUSKE.... følge skilt..... DETTE TOK LANG TID.... så er du fremme etter at du svinger til....... TROR HAN HAR EN BUSE I NESA, JEG.... "

Så begynner bakgrunnsmusikken plutselig å spille igjen. Du kommer deg frem til møtet og sitter der og venter på din tur. Bena dine sitrer. Det er så kjedelig. Du sitter med bena i kors og bytter om på dem hele tiden. Titter ut av vinduet. Forsvinner i dine egne tanker, hører ikke på hva som blir sagt.

Og så begynner de å snakke om noe som interesserer deg. Du sitter og hører på noen som snakker og så plutselig sier de noe du bare MÅ kommentere. NÅ. Og så gjør du det. Kommenterer. Avbryter. Så sier noen noe frekt til deg. Du blir dritsint. Det er så mye som hoper seg opp for deg. Alle småtingene. Ingenting er som det skal, jo. Verden er i mot deg, det er ingen som forstår. Frustrasjonsterskelen stiger til topps. Det er en så sterk frustrasjon, du ender opp med å rope noe stygt på impuls og kaster en bok i gulvet. Det er nesten som tvang. Du bare MÅ få det ut. Det må skje, nesten som om det går automatisk. Og så stikker du fra hele møtet, vil ikke være der mer. Utenfor innser du hva som har skjedd og blir enda mer fortvilet over at du ikke er i stand til å takle slike ting. Og du mente ikke at det skulle bli sånn.

På vei hjem stikker du innom en butikk, du trenger melk og brød. Melk og brød. Du har ingen handleliste, du er ikke organisert nok til det. Kommer inn på butikken, ser alle hyllene og så *vips* var "melk og brød" borte. Du trasker langs hyllene og plukker det du føler for at du trenger. Det blir 400 kroner.

Kommer hjem. POKKER. Du har glemt melk og brød. Og så var det noe du skulle. Men hva da? Det var sikkert ikke noe viktig siden du ikke husker det. Du er sliten i hodet. Alt bråket og stresset, kroppen er helt utslitt etter alt. Prøver å begynne på en bok, men leser to linjer og så vandrer tankene dine bort. Hopper over halve siden og leser et par linjer til. Og de du bor med bråker så fælt på kjøkkenet. Du leser 30 sider, tenker tilbake på hva du faktisk har lest og innser at du ikke har fått med deg NOE. Du har tenkt på andre ting, igjen. Nei, du dropper boken.

Du skal legge deg, er kjempetrøtt. Kroppen sitrer i velkjent kaffeaktig stil ennå. Du ligger et minutt på den ene siden, før du kaster deg over på den andre. Slik ligger du i tre-fire timer, mens du hører deg selv skravle. Og skravle. Hjernen går i ett. Tenker på hva som skal skje, hva du har gjort. Prøver å planlegge, går igjennom ting gang etter gang, men ingenting setter seg. Det ender med at du tar de fleste ting på sparket.

...Barnet ditt har gym i morgen, du må huske gymtøy... Du sovner til slutt, men er fremdeles sliten når du våkner. Vil sove videre. Å sove dypt er så godt, for da er alt helt rolig og stille. Hode-radioen har skrudd seg på. 20 kanaler som står og skurrer og bråker. Du glemte å ta ut tøyet fra vaskemaskina i går. Og det ble aldri noe melk og brød. Alt går i hundre, som vanlig. Og musikken og hjerte-takten går støtt, slik den alltid har gjort.

hvordan vil du 'jeg' skal takle deg...

1: Fortell ham kvelden før hva som skal skje dagen etter. Eks: I morgen skal du og jeg rydde rommet. (Det er kjedelig å være alene, da er det vanskeligere å få unnagjort ting.)

2: Ikke mas - hvis han er MIDT oppi noe kjempespennende; playstation eller et tvprogram eller noe, kan det være en trigger for å bli sint. Hver gang han får gjentatte beskjeder om noe han ikke har lyst til, så bygger det seg opp en frustrasjon inni ham, som utløses ved sinne. Hvis du hører han kommer med et ganske så velkjent sint "ÅÅH, snart" eller høres tydelig frustrert og lei ut, kan du regne med at han er det - og at "bomben" er ladet. Gjentar du det samme om og om igjen, bygger trykket seg bare opp. Da er det bedre slik du sier du gjør; kjøpslå litt, gjør avtaler, prøv å få det til å bli lystbetont. Og husk hvor vanskelig det er å avslutte noe som er kjempegøy. Wink

3: Ikke hold ham fast. La ham få et sted han kan sitte i fred hvis han trenger det. F.eks. på rommet sitt, men ikke låse døren, så klart. Men et slags time-out sted man selv velger å gå til for å roe ned.... Jeg opplevde det faktisk som litt flaut at jeg ble sint og sånn, det var belastende, pluss at det var slitsomt. Stakk av fra timene ofte. Et eget rom på skolen er også kjempefint å ha. Slik at man har et sted å rømme til.

4: Ha klare og greie avtaler. Usikkerhet og dårlige formulerte avtaler kan det bli trøbbel av. Og hvis det forandres noe på timeplanen på skolen eller noe som er planlagt kvelden før må forandres: Vær forsiktig, ta det rolig og forklar hvorfor. Ser du tegn til frustrasjon så prøv å finn ut hvorfor - tankegangen kan være ganske så merkelig - for eksempel: Hvis jeg fikk beskjed om at vi ikke skulle ha engelsk i en engelsktime, men matte, så ble jeg dritsint fordi jeg ikke hadde med meg mattebøker.

5: Lekser! Fysj og fy. Klarer ikke. Vil ikke. Orker ikke. ÅÅÅHH.... Gjør det mer interessant. Husker at mamma pleide å regne om kapp med meg når jeg gjorde matteleksene mine. Det fungerte kjempefint. Jeg vant veldig ofte.. selv om hun brukte kalkulator. (Hmm... merkelig? Nok et triks fra mammas side.. ) Er det et spørsmål eller noe han ikke skjønner, prøv å finn enkle måter å forklare det på - ting som han kjenner igjen og kan relatere til.

6: Jeg tror at så fort sinne-mekanismen er satt i gang, er det vanskelig å stoppe den. Kanskje hvis man trekker seg tilbake med en gang man ser at det er noe som bobler under overflaten. Ikke overse ham helt, men prøve å styre unna det temaet eller handlingen som satte prosessen igang. Og hvis stemningen er riktig, late som ingenting og innlemme ham i aktiviteten igjen.

Vet ikke om han er langsint (og hvor gammel han er..), men et godt eksempel kunne vært: De maler på skolen. Han vil ha blåfargen, men ei jente kommer ham i forkjøpet og tar blåfargen fra ham. I hans hode kan det hende at blåfargen allerede var hans, en plan som gikk galt, kan du si, og han blir sint og skriker at: "DEN ER MIN!" Hvis hun svarer: "næheeeei, den er min," så har du en krangel gående. Den kommer til å eskalere og bare bli verre og verre. Først og fremst vil han ha blåfargen.

Men det målet forsvinner ganske fort, da blir det bare å være sint som gjelder. Og man reagerer på ulike måter ut i fra hva slags respons man får fra sinnet sitt. Så lenge det ikke når det punktet der alt glipper og blir så og si automatisert, så kanskje det er mulig å snakke ham ut av det. Sånne vanlige pedagogiske triks. Hvis det bare blir skrik og hyl tilbake, så er det beste å ha avtalt på forhånd at når han blir sint så får han lov til å gå rundt i klasserommet bare han ikke skriker, eller ha et eget rom, som sagt.


Så kan man kanskje si: "Nå kan du få strekke litt på bena og slappe av litt, hvis du vil det? Så kan du komme tilbake etterpå og i mellomtiden er hun sikkert ferdig med blåfargen." Og hvis DET også fremmer skrik og hyl og sinne, da er det bare å late som ingenting helt til han søker oppmerksomhet, og da gjelder de pedagogiske triksene igjen. Altså, egentlig bare å la være å fyre oppunder noe. Fornuft funker stort sett dårlig, men å få kjølne borte fra situasjonen, det hjelper. Jeg var ikke langsint, så jeg ble ganske normal igjen hvis jeg ble behandlet slik.

Holde fast eller krangle eller kjefte gjør bare ting verre.

Mestring er kjempeflott. Og det å kunne vite. Å ha styring, ikke sant. Jeg VET at i morgen så skal jeg til tannlegen. Da går det bra. Overrasker du meg, da blir jeg fortvila og sint.

Veldig grei måte du bruker, med å dele opp oppgavene som skal gjøres over flere dager. Gjør det selv jeg, med husarbeidet. Vaske bad i dag, ta oppvasken i morgen, etc.


Vi ADHD'ere reagerer på lyder. Er det mye bråk rundt oss når du snakker til oss, kan vi bli irriterte eller slitne eller oppgitt eller lignende. Snakker du med irritert stemme kan vi fort reagere tilbake. Jo mer du planlegger dagen og fordeler oppgaver slik at man ikke opplever dem som lange, kjedelige, vanskelige og utmattende, jo lettere blir det å takle alt. Det er nesten sånn at DU må tenke to ganger før du sier noe, selv om det er han som har ADHD. Planlegg hva du skal si, si det i klare ord, ha et OK tonefall, du trenger ikke være smørblid, men vær konkret. Gi ham god tid til å forberede seg. Ikke si NÅ skal vi vaske, men f.eks. at: "etter dette TV-programmet er ferdig, skal vi gå ned og...." Det er kjedeligere å være alene, som sagt. Og prøv å tenk enkelt. Jo enklere, jo bedre. Smile
_________________



Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
Stig
Administrator


Registrert: 21.10.2005
Innlegg: 2373
Bosted: Ringerike

InnleggSkrevet: lø. des. 06, 2008 01:30    Emne: Svar med sitat

Det der forklarer alt. Shocked
_________________

Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Stig
Administrator


Registrert: 21.10.2005
Innlegg: 2373
Bosted: Ringerike

InnleggSkrevet: lø. des. 06, 2008 01:37    Emne: Svar med sitat

......og jeg bor sammen med TO slike........ Rolling Eyes
_________________

Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
alenemor_86
I`am the best!
I`am the best!


Registrert: 22.10.2005
Innlegg: 5708
Bosted: Ski 26år

InnleggSkrevet: on. des. 10, 2008 22:41    Emne: Svar med sitat

kan du forklare meg kort symptomer på adhd... dette var forvirrende og lese... hehe
_________________




Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
Stig
Administrator


Registrert: 21.10.2005
Innlegg: 2373
Bosted: Ringerike

InnleggSkrevet: fr. des. 12, 2008 00:46    Emne: Svar med sitat

Rastløs, Ustrukturert, Tusen baller i lufta samtidig, Og natteranglere....osv...osv...osv
_________________

Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
Annonsør






Skrevet: i dag    Emne:  

Til toppen!
Ninni
Nykomling...
Nykomling...


Registrert: 17.02.2009
Innlegg: 6
Bosted: Vennesla

InnleggSkrevet: ti. feb. 17, 2009 03:46    Emne: Svar med sitat

Så fantastisk bra beskrevet! Du er god til å skrive. Dette skulle vært med i den boka som kommer ut nå om barn og unge med adhd. Jeg har skrevet et innlegg i boka selv der. Jeg har nettop fått diagnosen adhd, og har en sønn som jeg har slitt med i 15 år siden han fikk diagnosen. Og det er helvete løs her noen ganger fremdeles. Er ikke rart når det er to av oss!Ja og nå sitter jeg her med pc og ser på tv og hadde mannen min vært våken så hadde jeg prata med han også men greia mi er at jeg har gjerne ti baller i lufta men jeg takler ikke å drible mere enn en av gangen. Noe som skaper store problemer og forviklnger noen ganger hehe.. på godt og vondt.
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding
veronica
Administrator


Registrert: 21.10.2005
Innlegg: 22073
Bosted: Bor i Hønefoss og er en 79 modell :)

InnleggSkrevet: on. mars 04, 2009 22:18    Emne: Svar med sitat

Ninni skrev:
Så fantastisk bra beskrevet! Du er god til å skrive. Dette skulle vært med i den boka som kommer ut nå om barn og unge med adhd. Jeg har skrevet et innlegg i boka selv der. Jeg har nettop fått diagnosen adhd, og har en sønn som jeg har slitt med i 15 år siden han fikk diagnosen. Og det er helvete løs her noen ganger fremdeles. Er ikke rart når det er to av oss!Ja og nå sitter jeg her med pc og ser på tv og hadde mannen min vært våken så hadde jeg prata med han også men greia mi er at jeg har gjerne ti baller i lufta men jeg takler ikke å drible mere enn en av gangen. Noe som skaper store problemer og forviklnger noen ganger hehe.. på godt og vondt.
Har du? Jeg har også AD/HD og det har datra mi også! Razz
_________________



Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
veronica
Administrator


Registrert: 21.10.2005
Innlegg: 22073
Bosted: Bor i Hønefoss og er en 79 modell :)

InnleggSkrevet: fr. feb. 10, 2012 00:23    Emne: Svar med sitat

Syns det er så bra så jeg bare må dytte opp...
_________________



Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
uisaksen
Junior
Junior


Registrert: 08.02.2012
Innlegg: 83
Bosted: Buskerud

InnleggSkrevet: fr. feb. 10, 2012 00:28    Emne: Svar med sitat

Stig skrev:
Rastløs, Ustrukturert, Tusen baller i lufta samtidig, Og natteranglere....osv...osv...osv

OJ OJ OJ ikke rart de har utredet meg for ad/hd Rolling Eyes
Sove kan man gjøre når man der død, har altid masse som må gjøres og altgår i suuuuuperfart icon
_________________
There is only one kind of happiness in life, to love and be loved <3
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
veronica
Administrator


Registrert: 21.10.2005
Innlegg: 22073
Bosted: Bor i Hønefoss og er en 79 modell :)

InnleggSkrevet: fr. feb. 10, 2012 00:30    Emne: Svar med sitat

uisaksen skrev:
Stig skrev:
Rastløs, Ustrukturert, Tusen baller i lufta samtidig, Og natteranglere....osv...osv...osv

OJ OJ OJ ikke rart de har utredet meg for ad/hd Rolling Eyes
Sove kan man gjøre når man der død, har altid masse som må gjøres og altgår i suuuuuperfart icon

Har du fått diagnosen da eller?
_________________



Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
uisaksen
Junior
Junior


Registrert: 08.02.2012
Innlegg: 83
Bosted: Buskerud

InnleggSkrevet: fr. feb. 10, 2012 01:42    Emne: Svar med sitat

Nei du vet Veronica, disse "ekspertene" bruker jo tid på sitt arbeid. Å helst en 3-4 mnd tid for å klare å sende noe til legen, å så glemmer legen å si ifra å så ja... du skjønner tegninga. Om 5,5 mnd skal jeg spørre legen, sikkert ikke kommet da heller Razz
_________________
There is only one kind of happiness in life, to love and be loved <3
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
veronica
Administrator


Registrert: 21.10.2005
Innlegg: 22073
Bosted: Bor i Hønefoss og er en 79 modell :)

InnleggSkrevet: fr. feb. 10, 2012 10:17    Emne: Svar med sitat

Hmmmm var da ikke måte på.. hmmm Har du fått vert hos en ad/hd spesialist da...? Hvis ikke bør du be om en henvisning til en. En vanlig psykolog vil ikke nødvendigvis finne en ad/hd diagnose...
_________________



Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
uisaksen
Junior
Junior


Registrert: 08.02.2012
Innlegg: 83
Bosted: Buskerud

InnleggSkrevet: fr. feb. 10, 2012 22:49    Emne: Svar med sitat

Har vært hos nevropsykolog, altså ikke en vanlig psykolog da jeg aldrig har vært hos en slik. Får se hva resultatene blir, så kan jeg jo evt be om henvisning til en spesialist!
_________________
There is only one kind of happiness in life, to love and be loved <3
Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding MSN Messenger-adresse
veronica
Administrator


Registrert: 21.10.2005
Innlegg: 22073
Bosted: Bor i Hønefoss og er en 79 modell :)

InnleggSkrevet: fr. feb. 10, 2012 23:47    Emne: Svar med sitat

En nevropsykolog vil ikke kunen stille en slik diagnose. Men utelukke evt andre lidelser evt se på hjerneinpulser etc. For å få en ad/hd diagnose må du til en psykolog som er spesialist på ad/hd. Be om henvisning hos din fastlege først som sist... Du vet andre ting som humørforandring, depresjon osv osv kan også ha sammenheng med ad/hd
_________________



Til toppen!
Vis profilen til brukeren Send en privat melding Besøk hjemmesiden til brukeren MSN Messenger-adresse
Vis innlegg fra:   
Ny tråd   Svar på tråden    Tilbake til forsiden -> Sykdom og Plager Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT + 2 timer
Side 1 av 1

 

Gå til:  
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke svare på tråder
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke stemme ved avstemninger


Powered by phpBB © 2001, 2005 phpBB Group
Rapporter misbruk

Søk blant norske bedrifter på io.no